THE FALCONS
The Falcons.
Fra venstre: Ottar Leirvik (bass-sang),Leif Johan Gjelland (trommer),
Torstein Kringstad (rytmegitar-sang) og Ola Ulset (sologitar- sang).
The Falcons fra Tingvoll, ble startet i midten av -60åra. Og var ett av fylkets få Shadow-band. Repertoaret besto av The Beatles,
Cliff Richard, litt selvskrevet og selvsagt The Shadows.
Ola Ulset var en stor fan av Hank Marvin og Chet Atkins, så det var naturlig at det da gikk på Apache, FBI og andre store hits fra The Shadows.
The Falcons spilte mest rundt om pe Nordmøre og i Romsdalen.
En gang de skulle spille på en dansefest i Bøfjorden, fikk de beskjed om at de ikke fikk spille jenka, og da fikk arrangxren spørsmål om hvorfor ikke. " Ikke fordi at gulvet har dårlige bjelker, men det er så langt imellom dem", var svaret.
Den første bandbilen var Leif Johan's Ford Corsair.
Deretter ble det en grønn Skoda Oktavia, en bil som Ola
"delte" med sin far.
Guttene var stilig antrukket i knal røde skjorter med svart høyhalset polo under. Svarte bukser og svarte sko med spenne på.
Både Ottar og Ola bygde sine egne gitarer.
Ottar kjøpte pick-up, gripbrett og stemmeskruer hos altmuligbutikken
Lars Bergem på Tingvoll. Volumknappen var hentet fra en Radionette.
Og mikrofonvelgerne var to orange lampett-brytere. Gitaren var orange.
Dessverre ble den ombygd senere og tilslutt "kondemnert".
Men bilde over viser hvordan den så ut orginalt.
Foto: Norsk Folkemuseum
Dette er Ola Ulset's 4. selvbygde gitar.
Dette bilde er tatt ekskusivt for Plekterfesten.no av
Norsk Folkemuseum på Bygdø, hvor den nå står utstilt.
Ola bygde ialt 4 stk gitarer. Den aller første gitaren hadde en tremoloarm av tre, antagelig den eneste i verden.
Den 4. gitaren var oppbygd slik:
Halsen var kjøpt ferdig (muligens Høfner). Kroppen var av laminert treverk belagt med finèr av flammebjørk. Deretter beiset knall rød foran, knall blå på baksiden og kantene var svart. Plekterbrettet av hvit respatex. Gitar-kroppen var eget design med Fender i bakhodet.
Gitaren var bestykket med 2 stk. Høfner-mikrofoner
(èn ved halsen og èn ved stolen). Den 3. mikrofonen ble
plassert i midten. Mikrofonvelgeren var en lav-volt strømbryter,
som ga et skikkelig "klikk".
Og i beste Shadows-stil ble det brukt ekomaskin som også
gjentok dette tilbørlig.
Både hode og kropp var pyntet med "diamanter".
Glitter skulle det være.
Og skulder-reima var et alminnelig buksebelte (selvfølgelig).
Forsterkerutstyret var av varierende kvalitet.
Ola hadde i starten en Vingtor Vokalist transistorforsterker.
Men ekko-maskinen, en Dynacord båndekko, måtte han dele med vokalisten. De hadde bare èn. Men det låt ganske brukbart.
Høyttalere plukket de opp litt her og litt der, og satte dem inn i hjemmelagde kasser.
Guttene laget også noen melodier selv.
Ola, som gikk for å være en meget habil gitarist, skrev låten
"Fandens flukt over Djeveløya", shadow-musikkens svar på
"Humlens Flukt".
Ottar skrev en melodi som het "Initials TL". Den handlet om hans daværende kjæreste (og nåværende kones) initialer.
Den bekskrev selvsagt deres forhold, pe "skole-engelsk".
Ottar skrev både tekst og melodi og sang den selv.
Ola var den som malte emblemet på stortromma til Leif Johan.
Men på slutten av -60tallet tok det hele slutt.
I 1974 deltok The Falcons i en popkonkurranse i Molde Rådhus.
The Falcons fikk en sjetteplass i denne popkonkurransen i 1967.
Nr. 1: Guess Who (Molde)
Nr. 2: Square Circles (Sunndalsøra)
Nr. 3: Reelives (Ålesund)
Nr. 4: Kings Group (Åndalsnes)
Nr. 5: The Strangers (Molde)
Nr. 6: The Falcons (Tingvoll)
Nr. 7: The Sunny Girls (Molde) og
The Rattlers (Molde)
Premien for førsteplassen var kr. 500,-
andreplassen kr. 300,-
og tredje og fjerdeplassen var kr. 100,-
Det var rundt 800 tilhørere i salen i Molde Rådhus den kvelden.
Etterlyser bilder, avisutklipp, historier.
| 
HJEM 
